Første skoledag. Alt for stor sekk dansende på en liten rygg som holder mamma eller pappa i hånda. Pennalet med mange rom for blyanter, viskelær, tusjer og fargestifter som lukter nytt og av forventninger ligger i ranselen. Mange nye ansikter virvler rundt deg. En ny verden har akkurat åpnet seg.

Foto: Lær noe nytt hver dag!

Foto: Kan du huske den dagen du selv begynte på skolen, kan du fortsatt kjenne på følelsen av forventninger? 

Første skoledag

Når jeg lukker øynene og tenker etter, kan jeg se det for meg. Nye skoleklær, mat i boks og saftflaske. Friminutt. Lek i skolegården. Spenningen ved å få i lekse å tegne tre epler i en helt ny bok. Det øyeblikket jeg forsto at hvis jeg satte lyder sammen, ble det til ord. Jøss, plutselig visste jeg hvordan jeg kunne lese!

En sommer er forbi, og nye 6-åringer starter dette løpet som begynner denne første skoledagen. Småskoletrinn, mellomtrinn, ungdomsskole videregående skole, deretter sannsynligvis universitet, høyskole, fagskole eller læretid. Et læringsløp som til slutt skal ende med at hver og en av oss blir et høvelig menneske som trer inn i storsamfunnet. Med et yrke, et mål om å kunne forsørge seg selv og bidra med sine kunnskaper og energi.

Stopper læringen når du er ferdig utdannet?

Som barn av 60-tallet lærte vi at når vi gikk ut skoledøra for siste gang, så var vi “ferdige” med skole. Vi tok en utdannelse, når den var ferdig, så kunne vi bli fast ansatt til vi spiste avskjedskake med kollegene våre, og gikk av med pensjon som 67-åring. For det var slik det var for generasjonen før oss.

I dag lærer vi heldigvis noe annet; at kunnskaper er ferskvare som både må byttes ut og holdes ved like. En utdannelse, et studium, et yrke, gir deg et overblikk i et fagområde og et rammeverk å henge kunnskapene på. Så er det opp til deg selv å fylle på, etter hvert som endringene kommer. For de kommer, raskere og raskere. Noen ganger må du kanskje endre selve rammeverket og fundamentet som kunnskapene dine er tuftet på. Kanskje er det ikke lenger bruk for det du lærte deg som nyutdannet? 

En tidsreise

Når du står bak en godt voksen dame eller mann i 80-årene på butikken og ergrer deg litt hvis de fomler med bankkortet, tenk på den formidable tidsreisen de har vært med på. Kanskje har de opplevd krigen. De har vært med på å bygge opp et velferdssamfunn som sikrer at alle har det bra, etter en oppvekst hvor mye manglet av materielle goder. Fra å skrive brev og kanskje sende telegram, om noe hastet, til dem som ikke befant seg i samme by eller bygd, til at vi nå bærer hele verden med oss i mobiltelefonen i lommen.

I en ikke for fjern fortid, har de kanskje opplevd å dra på besøk til familie og venner og snu med uforrettet sak ved døren, fordi ingen var hjemme. I dag er det en selvfølge at vi kan nå alle vi vil ha tak i, hele tiden. De har opplevd at TV-skjermen flyttet inn i stua, med sendinger fra én kanal. Den store nyheten da farge-TV kom, til nå hvor vi har tilgang på underholdning og dokumentarer fra hele verden som vi kan se når det måtte passe oss. 

Tiden endrer seg så fort at selv 25-åringer har vokst opp i en verden som ikke finnes lenger. Verden før mobiltelefonen. Før Facebook, før Snap.

Når verden har endret seg så mye som den har gjort de siste 25 årene, tenk hvor mye ting vil endre seg de neste 25. Tenk på at når det er din tur til å stå et eller annet sted for å betale - hvis man gjør det om 25 år, da, og det er du som har blitt et vandrende museum over tiden som har gått?

En liten jobbrevolusjon

En 50-åring som meg, har opplevd en liten jobbrevolusjon. Da jeg fikk min første faste jobb som 21-åring i 1987 var “EDB” med terminaler fra Norsk Data nettopp installert på arbeidsplassen. Datamaskinene ble brukt til å skrive brev med, bare det.

I dag er de fleste arbeidsplasser digitalisert. Endringer som krever at vi henger med og setter oss inn i det nye. Det er faktisk ganske gøy! Men jeg forstår at det kan oppleves som tungt noen ganger, for alt er vanskelig når man ikke kan det, og motsatt! Endringene virker i høyste grad inn på dagliglivene våre også.

Og ja, robotene kommer - til og med hos oss i fortellfortell har vi fått en robotkollega. Robert, som vi kaller han, hjelper oss med chatten på nettsidene våre. Da måtte vi lære hvordan vi skulle sette han opp, slik at han kunne svare riktig.

Google vet så mye at vi må lære mer!

Vi har fått giganter som Google som finner og samler informasjon for oss. Som svarer raskt. For vi trenger kanskje ikke lære mer når vi bare kan google?

Når vi googler får vi raske svar, men for å  få innsikt og se sammenhenger må vi lese og lære. Og ikke minst tenke over hvordan vi skal forholde oss til det vi leser. Hvor er det publisert? Hvem er det som sier det de sier, og hvorfor de sier det? Det kan du ikke google.

Derfor er min anbefaling å lese aviser, gå i dybden, følg blogger, gå på kurs, begynn etterutdanning - om det er riktig for deg, les fagblader eller nettsteder om bransjen du jobber i, gå på seminarer, les artikler på nettet, se dokumentarer på youtube. Vær nysgjerrig. Lær litt - hver dag! Og jeg garanterer, du får det mer spennende og gøy!

Sier jeg, og gleder meg til å delta på markedsføringskonferansen Inbound 2018 i Boston for tredje gang. Denne gangen deltar jeg sammen med kollega Per-Magne, og for vår egen bedrift som vi bygger opp nå. Det er ikke uten grunn at “LÆRENDE” er en av verdiene til fortellfortell!

 

LES OM HVA VI KAN HJELPE DIN BEDRIFT MED