Det undervurderte nyhetsbrevet

Nyhetsbrevet ble kanskje stående i skyggen av sosiale medier noen år. Men mens algoritmene kom og gikk, fortsatte nyhetsbrevene å lande rett inn i innboksene våre.
Fugler på strømlinje

Mange virksomheter opplever nå hvor effektiv denne kanalen kan være for å holde seg synlig, relevant og aktuell.

For noen år siden føltes det nesten som om alle skulle være overalt hele tiden. Facebook. Instagram. LinkedIn. Video. Reels. Stories. Midt i alt dette ble nyhetsbrevet litt glemt.
Helt til mange begynte å oppdage hvor godt det faktisk virker.

Det gjorde vi også.

Vi i fortellfortell lager i dag nyhetsbrev for flere kunder, og vi ser det igjen og igjen: Nyhetsbrev er en av de mest treffsikre kanalene mange virksomheter har. Særlig i B2B-markedet.
Nyhetsbrev fungerer fordi de bygger relasjoner over tid. De skaper gjenkjennelse og tillit.

Folk åpner nyhetsbrev. Særlig når emnefeltet vekker nysgjerrighet eller treffer noe de kjenner seg igjen i. De klikker på saker. Leser kundehistorier. Melder seg på arrangementer og tar kontakt etter å ha fulgt innhold over tid.

Og kanskje viktigst: De husker hvem avsenderen er når behovet først dukker opp.

Du bygger faktisk din egen kanal

I sosiale medier låner du publikum av algoritmene. Med nyhetsbrev bygger du din egen kanal.
Det er en viktig forskjell.

Når noen melder seg på nyhetsbrevet ditt, har de sagt ja takk til å høre fra deg. Da har du fått noe ganske så verdifullt: Litt plass i oppmerksomheten deres.

Ikke tenk reklame. Tenk relevans.

De beste nyhetsbrevene føles sjelden som reklame.
De føles mer som en oppdatering fra noen du kjenner litt.

Kanskje er det også derfor nyhetsbrev fungerer så godt akkurat nå. De oppleves ofte roligere og mer direkte enn mange andre kanaler. Litt mindre støy. Litt mer innhold.

Nyhetsbrev virker best når folk faktisk føler at de får noe igjen for å åpne dem.

Det som er vanlig for deg kan være interessant for andre

Mange virksomheter tror de har lite å fortelle om.
Vi opplever ofte det motsatte.

Noen ganger handler det om et prosjekt som fikk et spennende resultat. Andre ganger om en ansatt med spisskompetanse, en viktig erfaring eller et arrangement som samlet folk.

Historiene trenger ikke være store for å være interessante. De må bare være ekte.

Og akkurat denne artikkelen?
Den kommer sannsynligvis også til å havne i et nyhetsbrev.

Klar for å komme i gang?

Og kanskje er det nettopp derfor nyhetsbrev fortsatt virker så godt. De oppleves ofte litt mer menneskelige i en digital hverdag som ellers går ganske fort.

Vi kommer i hvert fall til å fortsette å skrive om nyhetsbrev fremover. Om innholdet som faktisk blir lest. Om hvorfor noen åpner og andre ikke gjør det. Og om hvordan gode historier kan leve lenge, også i innboksen.

Ta gjerne en digital kaffekopp med oss om nyhetsbrev ☕

Se også disse:

Sommeren 2025 åpnet gründer Simen Vatne pop-up restaurant på Ørnes og skapte en matopplevelse folk fortsatt snakker om

Gründerhistorie: Fra idé til pop-up restaurant på Ørnes

For Startopp Nordland fortalte vi historien om Simen Vatne og pop-up-restauranten han etablerte på Ørnes. Historien viser hvordan en idé kan utvikles til et konkret prosjekt, og hvordan etablereropplæring kan gi tryggheten og verktøyene som trengs for å starte egen bedrift.

Verktøykassa ble presentert for medlemmene i foreningen Norges nasjonalparkkommuner på årskonferansen i Årdal juni 2025.

Historien om verktøykassa som deler erfaringer fra hele landet

Foreningen Norges nasjonalparkkommuner ønsket å gjøre erfaringer lettere å dele og lære av. Vår rolle var å lede utviklingen av verktøykassa og gjøre erfaringer fra hele landet om til historier, verktøy og eksempler som kunne brukes av andre.

Zyad Albuaini på Scandic Fauske Hotell.

Historien om veien mot fagbrev som kokk

For Opus Salten og Nordland fylkeskommune fortalte vi historien om en kjøkkensjef på vei mot fagbrev som kokk. Gjennom artikkel, foto, video og innhold til sosiale medier gjorde vi et viktig tema om kompetanse og fagbrev konkret gjennom erfaringene til én person.

Stine Holt tok fagbrev i reiseliv og kontor- og administrasjonsfaget.

Historien om to søstre som valgte fagbrev fremfor mastergrader

For Opus Salten og Nordland fylkeskommune fortalte vi historien om to søstre som valgte fagbrev som neste steg i karrieren. Historien synliggjorde hvordan fagbrev kan være et verktøy for kompetanseutvikling også for voksne med høy utdanning og lang erfaring.

Paper Planes: Fra et løfte til en merkevare

Startopp Nordland ønsket å inspirere flere til å delta på gründeropplæring og vise at veien fra idé til bedrift er mulig. Gjennom historien om Paper Planes produserte fortellfortell artikkel, foto, video og innhold til sosiale medier som skulle motivere andre til å ta det første steget mot sin egen virksomhet.

Behind the scenes: Tyra viser frem sitt resirkulerte og bærekraftige glass under intervjuet vår på Slipen Scene i Saltdal.

Gründerhistorien om glasskunstnerne Tyra og Margareth

Startopp Nordland ønsket å fortelle historien om glasskunstnerne Tyra Oseng-Rees og Margareth Troli. Møtet mellom de to på en konferanse i Storbritannia ble utgangspunktet for en fortelling om gründerskap, faglig lidenskap og hvordan mennesker fra Nordland kan skape muligheter langt utenfor lands-og kommunegrenser.