By
Helt siden vi bodde i huler og satt rundt bålet og utvekslet historier, har mennesker
kommunisert med hverandre gjennom fortelling. Fortelling som metode i næringslivet, eller "corporate storytelling", er den mest kraftfulle teknikken for overføring av kunnskap.Steinar Jakobsen, forfatter av boken "Jakten på fortellinga" er gjesteblogger for oss i fortellfortell denne gang.
Alle kan fortelle
Helt siden vi bodde i huler og satt rundt bålet og utvekslet historier, har mennesker
kommunisert med hverandre gjennom fortelling. Vi starter med å fortelle og
lytte til historier i to års alderen og fortsetter med det resten av livet. Men selv om vi
forteller hele tiden, er vi ofte ikke bevisste at vi gjør det. Vi kan alle bli bedre fortellere
og bruke det til å gi tilhørerne en ennå bedre opplevelse.
Før i tiden kunne man se fortelleren stå på byens torv omgitt av et lydhørt publikum.
I fortellingene var det som regel et budskap, hun spredte kunnskap og glede. Noen
tilhørere ble tankefulle, andre ble entusiastiske, men alle gikk inspirerte derifra og
skapte sin egen fortelling. Rundt omkring ble hennes historier kilde til mange
samtaler.
Folk langs kysten her i nord har en sterk tradisjon i å fortelle. Vett og uvett og Oluf
m.m. er eksempler på dette. Vi sitter på skatter av fortellinger, om naturen, om fiske,
om mennesker, om vår kultur og historie.
Storytelling
Fortelling som metode i næringslivet, eller "corporate storytelling" som det heter på
engelsk, er den mest kraftfulle teknikken for overføring av kunnskap.
Historier er en enkel måte å forklare kompliserte ting på og skaper inspirasjon,
motivasjon og entusiasme.
Storytelling handler om kommunikasjon og kulturbygging internt i virksomheten, og
er et meget effektivt markedsføringsmiddel til å skape et helhetlig bilde av
virksomheten, produkter og tjenester.
De fleste turister kommer til Nord-Norge for å oppleve noe. De vil oppleve
midnattssol, nordlyset, lyset i mørketiden, (hunting the light...) fiske, landskapet, den
lokale kultur, etc. Ofte er ikke de fysiske betingelser (f.eks. vær og vind) til stede for å
oppleve dette ”in natura”. Uansett vil en god forteller berike opplevelsen. Hun kan
skape de bilder som ikke er fysisk til stede i øyeblikket. Fortellingene berører oss
følelsesmessig, de stimulerer tankene, de formidler kunnskap og ikke minst, de er
underholdende.
De knytter bånd mellom bedriften og kundene.
Fakta og fortelling
I vårt moderne internettsamfunn er fakta tilgjengelige på et øyeblikk for alle som har
en mobiltelefon, eller annen tilgang til nettet. ”Jeg kan google det”, sier en 10 åring,
og øyeblikkelig er svaret der. Hvem kunne tro det for 20 år siden? Fantastisk.
Men ”verdien” av fakta synker når de er så lett tilgjengelig. Det som begynner å bli
mer og mer viktig, er evnen til å sortere og plassere fakta i en sammenheng, og
formidle dem i en følelsesmessig innpakning: Fortelling.
Det er to måter å oppleve verden på: Fakta og fortelling. Fortellinger underholder, fakta opplyser. Fortellinger avleder, adspreder; fakta avslører. Fortellinger tilslører, fargelegger; fakta er den usminkede sannhet.
Begge deler er viktige, og de henger sammen.
Sannheten og Fortellinga
(Fritt etter en jødisk fortelling)
For lenge, lenge siden var det en mann som vandret fra landsby til landsby. Han var veldig gammel og ensom. Overalt hvor han kom, unngikk menneskene han, løp sin vei eller snudde seg vekk i vemmelse. Ungene ble jaget inn. Den gamle mannen var naken.
En dag vandret han ut i en stor skog for å finne ly for natta – trist til sinns.
Mens han gikk der, støtte han på en elegant dame. Hun var kledd i en stor fargerik kappe og så glad og munter ut.
- Hvorfor er du så trist, kjære bror, sa hun.
- Å, det står dårlig til. Folk unngår meg, og vil ikke vite av meg. Jeg får ikke husly for natta. Jeg er for gammel, altfor gammel.. Så jeg vandrer rundt i ensomhet.
- Dama smilte og sa: Folk løper ikke vekk fra deg fordi du er gammel. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Menneskene er redd for det nakne. Alle liker å være litt fordekt og skjult. De liker det som er vakkert og pynta på.
Når jeg kommer til en landsby flokker folk seg om meg, de byr meg mat og husrom.
Se her, du kan få en bit av kappa mi, den er stor nok likevel.
Hva heter du, forresten?
-Sannheten, sa mannen. Enn du?
-Fortellinga, sa hun.
Sannheten tok på seg den delen av kappa som han fikk av Fortellinga og sammen gikk de til neste landsby.
Fra da av vandret Sannheten og Fortellinga hand i hand, og alle elsket dem begge.
---------------------
Ble du inspirert av denne artikkelen av Steinar Jakobsen, kan du også kjøpe boken hans, Jakten på fortellinga.
Les også om da vi møtte Steinar Jakobsen igjen etter 15 år
